Tullespråk

Det kommer trillende latterbølger fra barnerommet hvor det foregår intens leking. Junior har kommandert med seg lillesøster og de er i ferd med å leke mor, far og barn. Hun har fått strenge instruksjoner fra bror om å være en uskikkelig smårolling. Selv innehar han rollen som både far og mor, og hermer veslevoksent etter sine egne foreldre der de leker situasjoner fra dagliglivet.

Jeg benytter anledningen til å få litt orden på hjemmet etter en lengre periode med sykdom. 2-åringens ørebetennelse ble for noen dager siden avløst av 5-åringens bronkitt, og nå som de begge er på bedringens vei klør jeg energisk i kroppen etter å lufte ut bakteriefloraens nød og elendighet.

Forfriskende gjennomtrekk mellom stue og kjøkken blir brått avbrutt av intens roping fra barnerommet.

”Mamma! Vi skal leke at vi spiser, så vi må ha noe mat. Kan vi få det, mamma, vær så snill!”

Junior kommer springende for å hente kopper og fat han kan dekke det røde mammut-bordet sitt fra IKEA med, og jeg lover å komme etter med passende proviant. Smiler for meg selv over hvor stor han har blitt, og blir angrepet av et øyeblikks nostalgi over tiden som langer av gårde.

Idet jeg skal til å gå inn på rommet med et brett fylt til randen av alskens godsaker, blir jeg stående foran døren og tyv-lytte til praten som går livlig. Junior forteller lillesøster at hun må sette seg pent ved bordet for nå er det snart mat, men det virker ikke som hun er veldig interessert i å høre etter. Han lokker og truer, uten hell. Til slutt blir han veldig streng og noe lysere i stemmen sin, og forbauset hører jeg ham slå om til norsk:

”Om du ikke setter deg nå blir det ikke noe mat og du må vente til neste måltid med å spise!”

Deretter slår han tilbake til fransk og gjør stemmen sin mørkere:

”Hørte du hva mamma sa? Nå setter du deg ned.”

Lattermildt går det opp for meg at når han er mamma snakker han norsk, og når han er pappa går det for seg på fransk.  Han slår om fra norsk til fransk omtrent slik jeg og venninnene mine snakket bokmål og dialekt om hverandre alt ettersom da vi var små og lekte tilsvarende leker. Vi snakket gjerne bokmål når vi skulle si viktige ting. Slik understreket vi viktigheten i dem. Men én generasjon senere er det ikke dialekter det går i lenger, og slik har altså globaliseringen rukket å snike seg helt inn på barneværelset…

Advertisements

6 thoughts on “Tullespråk

  1. Så herlig!! ❤ Utrolig som de leker og går inn og ut av roller og av de ulike språkene! 🙂 Så morsomt! Og får jeg om globalisering på muntlig eksamen, så kan jeg ta denne som eksempel:)

    Lik

    1. Hehe, supert om dette kan brukes som eksempel på muntlig eksamen! Så kan du jo reklamere for bloggen min samtidig 😀

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s