En er en og to er to –

Den har hengt lenge i skapet, og lukter fortsatt ny. Mitt aller første klesplagg noensinne kjøpt over internett. For noe slikt finnes vel ikke her nede, må skjønne. Ikke bare har den en lekker farge og stilig design, den er i tillegg praktisk. Jeg begeistres lett av kombinasjonen lekker farge, stilig og praktisk. Tre ting på en gang, det går såvisst an.

Jeg prøver den ofte på foran speilet i hjemmets trygge favn, og føler meg skikkelig flott. Svinser rundt foran barna i noe som skal forestille mannekeng oppvisning, hvorpå mannen kremter litt nysgjerrig om den bare er til pynt? Ikke bare har den hengt der en stund, men før den ble kjøpt snakket jeg lenge og vel om hvor mye jeg hadde bruk for akkurat dette plagget og hvor utrolig irriterende det var at jeg ikke fant tilsvarende i butikkene her til lands. Og alt dette maset for at fruen bare skulle la den henge der…

Men jeg tør ikke. Jeg liker ikke så godt å skille meg ut, og trives best når jeg kan bevege meg fra skanse til skanse uten å bli lagt merke til. Og da er ikke knallrød Ilse Jakobsen regnfrakk med tilhørende sydvest noe sjakkantrekk. Sydvesten kommer kanskje ikke til å skape like negative konnotasjoner som visse andre omstridte hodeplagg, men det vil likefullt være umulig og forsvinne i mengden.

Akkurat i dag striregner det. Travle regndråper treffer målbevisst stuevinduet og renner dansende nedover i urytmiske mønstre. Jeg ser ut og kjenner lengselen etter å lange ut i uvær og føle forfriskende blest mot ansiktet. En plutselig innskytelse overfaller meg, det er nå eller aldri, og før jeg rekker å tenke meg om står jeg utenfor huset mitt ikledd både regnkåpe og sydvest. Det er som om jeg ikke har noe valg, de sterke vindkastene tar tak i meg og dytter meg bortover gata.

Det er ikke overraskende at jeg er alene om å befinne meg utendørs i styggeværet. Jeg føler meg som en kuriositet der jeg strener av gårde. Stenger omgivelsene og eventuelle skeptiske blikk ute ved å høre radio på mobiltelefonen. Fransktalende. Tenker tilbake på da jeg startet med det. Det begynner å bli noen år siden og den gang skjønte jeg ikke et eneste ord. Smiler for meg selv når det går opp for meg hvor langt jeg har kommet. Nå forstår jeg nesten alt som blir sagt.

Jeg går innom butikken på veien for å handle et par småting som trengs til middag, og mens jeg venter i køen overhører jeg blide samtaler mellom kassadamen og kundene. De klager over været, og lurer på hvor sola har blitt av for denne gang. Så bli det min tur.

”Næmen, se her er det noen som er riktig antrukket! Det er noe sånt vi skulle hatt, da er det ikke så farlig at det regner, ikke sant?”

Alle de andre kundene i køen nikker samtykkende og jeg tar mot til meg:

”Der jeg kommer fra, fins det ikke dårlig vær bare dårlige klær…”

Kassadamen ser uforstående på meg et øyeblikk, så bryter hun begeistret ut:

”Jammen er det sant! Her tenker vi bare på å følge moten, ikke at vi kan kle oss slik at regnværet blir utholdelig…”

Kraftig uenig i at regnfrakken min ikke tilhører moderne tider til tross, så er det med lette skritt turen går hjemover. Hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg, så har også denne kneika vist seg å være overkommelig.

En er en og to er to –
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en og to er to –
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.

«Regn» av Sigbjørn Obstfelder

Advertisements

4 thoughts on “En er en og to er to –

    1. Jeg synes den er så vakker at jeg gleder meg over hver eneste regndråpe! ;D

      (ettersom det regner en del her nede, så er jo det ikke så dumt…)

      Lik

  1. Her i Wimbledon har «alle» norske damer en slik en, den selger den til og med i Richmond;) Jeg har en brun, hadde en rød men solgte den til en svenske;) tihi Og ja, den ER vakker! Og vakkert skrevet som alltid! Klemmer

    Lik

    1. Tusen takk for det og mange klemmer tilbake! Gleder meg til å sprade rundt i gatene i Wimbledon uten å stikke meg ut, nå er det jammen ikke lenge igjen heller 😀 (2 uker bare, faktisk!)

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s