Men inni er vi like?

Turværet viser seg fra sin beste side i dag. Det er ikke bare vår i luften lenger, sommeren er i ferd med å komme ut av vinterdvalen og gir seg dovent til kjenne med lunkne solstråler på snøhvit hud. Jeg tøyer ut etter marsj på nordisk vis sammen med noen av de andre damene på kurset, og litt vel varm i trøya må jeg medgi at jeg har kledd meg altfor godt til dagens økt. Men til tross for svettetokter og motvillig utstrekking av halvgammel kropp, nyter jeg tilværelsen i muntert skogsurr og lukten av vår på hell. Mens jeg lytter delvis til den lavmelte samtalen i damegjengen, spinner tankene rundt mann og barn og hva vi skal finne på når jeg kommer hjem. Det er fortsatt mye igjen av dagen og den er altfor fin til å holde seg innendørs. Oppvokst med ustabile regnbyger og en skynde-seg-ut-og-gripe-været-mentalitet dersom sola titter frem, blir jeg alltid rastløs av å sitte inne en finværsdag. Gammel vane vond å vende.

Et høylydt kaudervelsk bryter brått inn i skogens fred og ro og rister meg motstrebende ut av åndsfraværende tankespinn. Idet jeg ser opp får jeg øye på et fargerikt par som kommer gående langs turstien. Mannen prater kraftfullt i mobiltelefonen sin mens han gestikulerer ivrig med hele seg. Han er velstelt til fingerspissene og kledd i dyre designerklær. Jenta som rusler ved siden av er søt, men noe mer diskré. Hun ser ut til å være fra disse traktene, mens han utvilsomt kommer fra samme sydlige breddegrader som min bedre halvdel. De er et blandingspar med andre ord. Det er noe malplassert over hele scenarioet, og jeg fniser for meg selv og tenker at det er akkurat slik mannen min og jeg sikkert må ha sett ut på skogtur i fordums tider. Jeg husker jeg småskjemtes litt over høylydt mobiltelefonering og upassende antrekk da vi svermet nyforelsket rundt i skog og mark. Siden den gang har både kløkt og kvinnelist vært nødvendig for å få orden på turklærne, og stemmeleiet har heldigvis resignert til levelig nivå. Jeg skal lattermildt til å videreformidle betraktningene mine til de andre damene, idet en av dem kommer meg i forkjøpet:

”Uff, se på han der da. Det var slike som han som rundstjal naboen min her i forrige uke. Nå skal de gå tur i skogen vår også!”

Hun rister indignert på hodet og ser på den unge mannen med forakt. Resten av gjengen nikker medsigende. Fniseriene mine setter seg fast i halsen og iskald i kroppen invaderes jeg av rasende hjertebank og sinte tårer kjemper med nebb og klør for å slippe løs. Jeg må ta meg kraftig sammen for ikke å si noe som helst. Skulle så gjerne hatt den språklige finessen som må til for å sette slike uttalelser elegant på plass. Men jeg vet så inderlig vel at dersom jeg åpner munnen akkurat nå, kommer jeg til å være like lite elegant og usaklig som en 4-åring som ikke får viljen sin. Jeg kan ikke komme meg fort nok derifra, og later som jeg har det fryktelig travelt idet jeg tar hastig farvel. Bryr meg ikke engang om kysseritualer eller høflighetsfraser. Så kan de bare ha det så godt.

Min mann er en sånn en. Han har aldri stjålet noen ting. Han er velutdannet, jobber hardt og betaler sin skatt. Han er den snilleste og mest sjenerøse mannen jeg kjenner. Men er det slik vi oppfattes når vi kommer vandrende i skog og mark? Er det slik det tenkes om min sjelefrende, min bedre halvdel, mannen i mitt liv?

Har vi ikke kommet lenger i 2010?

Advertisements

12 thoughts on “Men inni er vi like?

  1. Uendelig sterk og viktig bloggpost! Takk for at du skriver, deler.

    Som du skriver: Har vi ikke kommet lengre i 2010?

    *klem*

    Lik

    1. Tusen takk for fin kommentar!

      Jeg skriver om dette fordi jeg har et bittelite håp om at vi kanskje kommer bittelitt lenger ved å sette slike tankeløse kommentarer i perspektiv…

      Klem tilbake 🙂

      Lik

  2. Bra, sterkt og trist!

    Kan vi ikke bli enig om å si: Stakkars mennesker, har DE ikke kommet lenger!

    For det synes på meg som mange er på vei mot 2010 og videre. Men at det dessverre mangler noe vesentlig hos en del.

    Lik

    1. Tusen takk for hyggelig kommentar!

      Jo, du har så rett, stakkars mennesker! Ignoranse vil vel dessverre alltid være en del av hverdagen vår, men jeg blir uansett like overrasket hver gang jeg møter den personlig…

      Lik

  3. Så trist at du skal oppleve dette i tillegg til å slite med å lære deg et nytt språk. Godt du setter ord på det! -Og stå på og ta vare på deg selv!
    klem klem

    Lik

    1. Tusen takk for det, Jorun!

      Hehe, jeg har ikke valgt enkleste vei i livet, ser det ut til…

      Klem til deg og 🙂

      Lik

  4. Takk for en viktig og sterk bloggpost, og for at du deler.
    Ja, jeg har også desverre mange slike like erfaringer.
    Synd men sant i 2010.

    *Klem*

    Lik

    1. Tusen takk for fin kommentar!

      Jeg blir stadig like sjokkert når jeg hører slike uttalelser fra såkalt oppegående mennesker, men kommer dessverre ikke på passende svarkommentar før det har gått noen timer…

      Klem tilbake 😀

      Lik

  5. Det var en trist post å lese Hege.

    Nei, jeg tror ikke vi har kommet lenger og jeg tror det er mange år til vi har kommet så langt at nasjonalitet, religion, seksualitet osv ikke har noe å si.

    Jeg blir ofte overasket over trangsynheten til enkelte men jeg tror at måten å endre det på er å utfordre tankemåten deres ved å fortell hva du synes og mener. Da vil enkelte kanskje begynne å tenke før de snakker og etter hvert skjønne at vi mennsker er de samme, hvor enn vi bor på denne planeten.

    Du kan jo nevne for denne gjengen neste gang hvordan du følte da de snakket slik for å kakke idioter i «hauet» er vel ikke lov der du bor heller 🙂

    Lik

    1. Tusen takk for fin kommentar, Ella! Og du har så rett så rett i at det er viktig å utfordre denne type tankemåte. Problemet er at jeg blir så innmari tatt på senga når slike uttalelser kommer, og vet ikke helt hva jeg skal si. Mest av alt har jeg jo lyst til å kakke dem i hauet, som du sier 😀

      Jeg har uansett bestemt meg for at fremtidige kommentarer av samme kaliber skal utfordres, ellers kommer vi ihvertfall ikke lenger!

      Lik

  6. Jeg blir så sint og lei meg av slikt at jeg neste ikke greier tenke. Har hatt ganske mange ilsinte runder med folk jeg har vært i kontakt med som har hatt lignende latterlige uttalelser ala det der. Fatter virkelig ikke at det går an.

    Lik

    1. Helt enig. Jeg trodde virkelig i mitt naive lille sinn at vi hadde kommet lenger i 2010. Men det virker som om mange mennesker fortsatt har behov for disse svart/hvitt-båsene uansett hvor langt man liksom har kommet…

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s