Språkbarrierer er roten til alt ondt

Jeg vet vi er med på å forsterke den negative trenden når vi nå tar vår datter ut av barnehagen, men hun skal ikke lenger ta støyten for at det ikke bevilges penger og gjøres tiltak for å få til vellykket integrering” skrev fortvilet mor Charlotte Sætre i Aftenposten 27. Januar (Alene om å snakke godt norsk). Datteren hennes gikk i en barnehage hvor flertallet av barna er fremmedspråklige; for å passe inn i lek og samvær ble hun også nødt til å snakke gebrokkent.

Dette er bedrøvelig lesing, og innlegget har fått meg til å reflektere over egen språkopplæring og hvor komplisert det faktisk er å tilegne seg fremmedspråk i fremmed land. Det går ikke én dag uten at jeg føler jeg kommer til kort språkmessig, hvor det er ting jeg ikke kan si fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal uttrykke meg og det til tross for at jeg har gjort mitt aller, aller beste for å lære.

Jeg har praktisert fransk på heltid i fire av de seks årene jeg har bodd i dette landet. Det vil si at min fransktalende mann og jeg begynte å snakke fransk i stedet for engelsk etter at vi fikk barn og flyttet ut av storbyen til et mindre sted hvor engelskkunnskapene er stusselige. Det var rart og plutselig skulle endre språk etter så lang tid, og jeg følte veldig på at mannen min fikk et språklig overtak ettersom jeg fra da av var den eneste som skulle uttrykke meg på fremmedspråk i heimen. Det er ikke gøy å uttrykke seg som en femåring når diskusjonene hetner til, og mannen aner derfor raskt uråd når jeg slår over til engelsk.

Dessuten har jeg deltatt på mye mer enn hva hjertet egentlig begjærer av språkopplæring i løpet av de seks årene jeg har bodd her: privatundervisning, kveldskurs, telefonkurs, selvstudium. Mye verdifull tid er kastet bort på språkkurs av dårlig kvalitet. Lærere som kanskje er dyktige i å undervise morsmålet sitt til elever som også er fransktalende, men som mangler kompetanse på å lære bort til fremmedspråklige. Hadde jeg fortsatt bodd i storbyen, hadde jeg selvsagt hatt mye større tilbud, og jeg har brukt mye tid og krefter på å finne gode språkkurs. I tillegg til å være en person som alltid har foretrukket grammatikk fremfor gangetabell, har jeg med gråt og tenners gnissel pugget og praktisert grammatikk og vokabular. Hele tiden. Så og si hver eneste dag. Så til tross for språkkurs av varierende kvalitet, burde jeg vel være noenlunde flytende, eller hva?

Aller sier at jeg er det. Både de som ikke har greie på det og de som tilsynelatende har det. Men jeg er ikke det. Og det har ikke noe med perfeksjonisme eller ”fisking” etter komplimenter å gjøre, men det er rett og slett så enkelt at språk er komplisert. Spesielt dersom det skal læres i voksen alder. Jo, jeg kan kommunisere enkelt nok i enkle situasjoner, det vil si i nåtid og om dagligdagse ting. Jeg har dessuten en veldig god uttale, som gjør at flere i begynnelsen tror jeg kommer fra Liège da jeg visstnok har en tilsvarende aksent på uttalen min. Men de skjønner raskt hvor landet ligger når jeg plutselig blir gebrokken på grunn av en eller annen grammatikalsk finesse jeg mangler. Finesser jeg har gitt opp å lære meg. Jeg snakker kjempegodt så lenge jeg har kontroll på samtalen, men det blir fort krøll på tunga dersom setningsoppbygningen kompliseres av begreper i fortid eller fremtid. Joda, jeg forstår mesteparten av det folk sier til meg, såfremt de ikke snakker dialekt. Men det gjør jo de fleste.

Vi oppdrar barna flerspråklig, og jeg har selvsagt bekymret meg mye over språkutviklingen deres. Det er noe fundamentalt feil ved det å også skulle være gebrokken som mamma, og hele meg stritter imot ved tanken på å formidle morsrollen på fransk. Eldstemann begynte ikke å snakke skikkelig før han var tre år gammel, og jeg var selvsagt ofte i sterk tvil om jeg skulle fortsette å insitere på norsken da jeg så hvor lite fransk han snakket i forhold til sine jevnaldrende. Språkutviklingen hans gikk sent til tross for at pappaen og resten av svigerfamilien min er fransktalende og selv om han begynte i barnehage da han var ett år. Nå ser jeg at det ikke var grunn til bekymring, han mestrer fransk perfekt. Men hadde det vært tilsvarende tilstander her som det Charlotte Sætre beskriver, hadde han ikke hatt en sjanse. Spesielt dersom vi begge hadde vært norsktalende.

Språk er vanskelig, men uhyre viktig. Hvem er det som til syvende og sist har ansvaret? Jeg har hele tiden stilt høye krav til meg selv på dette området fordi jeg vet at uten fransk kommer jeg ingen vei i mitt nye land. Men jeg vet også at jeg kommer fra en privilegert bakgrunn og at alt i livet mitt er tilrettelagt for at jeg skulle kunne lære. Jeg har heller ikke flyktet fra et land i krig, eller andre vanskelige forhold. Likevel strever jeg, og beundrer mennesker som med problematiske utgangspunkt i tillegg til alt annet skal streve med det samme.

Integrering koster ofte svette, slit og tårer, men også penger. Språkopplæring  er en viktig brikke for å i det hele tatt lykkes i integreringsprosessen. Det er derfor lite oppløftende å lese om tilstanden i barnehagen til datteren til Charlotte Sætre slik hun beskriver den. Det er bekymringsfullt å tenke på hvordan det skal gå med disse barna når de begynner på barneskolen. Kommer de alltid til å henge etter på grunn av språkbarrierene? Vil det da allerede være for sent å rette opp skaden som er skjedd i forhold til manglende språkopplæring?

Sonitus anbefaler dette innlegget!

Advertisements

12 thoughts on “Språkbarrierer er roten til alt ondt

  1. Leser igjen med STOR forståelse din blogg, og tenker på «mine» deltakere på Norskopplæringa. Mange av de har i tillegg ikke et skriftlig morsmål å støtte seg til, eller forståelse av gramatikk. Det er en STOR oppgave å lære et annet språk i voksen alder!
    Du er god!
    Takk for at du deler!
    Klems

    Lik

    1. Tusen takk for kjempehyggelig kommentar, som gir meg lyst til å skrive mer!

      Og god klem tilbake 🙂

      Lik

    1. Tusen takk for det!

      Jeg føler så veldig for disse barna som skal vokse opp uten å mestre språket skikkelig, og tenker at det er et dårlig utgangspunkt for integreringsprosessen…

      Lik

    1. Tusen takk for kommentar 😀

      Jo, det er stressende når jeg tenker meg om, men det er utrolig hva man venner seg til. Er uansett glad for at jeg er en priviligert innvandrer som ikke må slite med å bearbeide traumatiske opplevelser i tillegg til språkproblematikk, det vet jeg rett og slett ikke om jeg hadde taklet!

      Lik

    1. Tusen takk for hyggelig kommentar og velkommen hit!

      Jeg synes det er godt å dele erfaringene mine fra livet i utlendighet, samtidig som jeg håper det kan bidra til å øke forståelsen for at innvandring og integrering ikke alltid er like enkelt.

      Lik

  2. Dette var veldig interessant, lesning. Jeg er temmelig sikker på at du har veldig rett i dine konklusjoner. Jeg jobber i skolen og ser hvordan barn som ikke har fått inn språket fra barnehagealder stort sett henger etter i resten av skoleløpet. Det er trist men sant.

    Lik

    1. Tusen takk for kommentar, det setter jeg stor pris på!

      Dersom jeg skulle oppleve de språkbarrierene jeg har nå i oppveksten, tror jeg det hadde fått alvorlige konsekvenser for all skolegang dessverre og jeg hadde nok mistet motet. Det er trist å tenke på de barna som vokser opp med denne problematikken i et land hvor det burde være nok ressurser til å unngå slike skjebner..

      Lik

    1. Tusen takk for tipset!

      Det var en nydelig kroninkk som virkelig setter ord på hvordan det føles å være «utenfor» det gode selskap som man ofte er som utlending.

      Jeg ønsker med denne bloggen å vise nettopp dette. Det er ikke for å syte og klage på egne vegne, for alt i alt har jeg et veldig godt liv, men jeg ønsker å synliggjøre at selv for en som frivillig har forlatt røttene sine er det mange problematiske aspekter ved det å emmigrere. Jeg har derfor en enorm respekt for de menneskene som har vært nødt til å flykte fra det som er kjent og kjært, og skulle ønske det var mer takhøyde og forståelse i fedrelandet mitt for dem.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s