Snømann med eksotisk vri

Mannen i huset er opprinnelig fra varmere    breddegrader, og tilværelsen med en nordkvinne er nok  ikke alltid like enkel. Han har ikke snøkrystaller i blodet,  slik som kona si. Han ser ingen nytte i kaldt vær og snø, og den korte perioden vi er utsatt for sistnevnte her til lands biter han tennene sammen og venter utålmodig på bedre tider. Der hun lengselsfullt drømmer om lange skiturer i fjell og vidde med frisk bris som river i ansiktet og appelsin i lomma, er det tanken på mer eksotiske frukter og eviglange sandstrender som får hjertet hans til å bruse. Vi befinner oss i et landskap med utpreget kompromiss, Belgia har både lite snø og ekstremt lite strand.

Og slik blir det rettferdig.

Til min og barnas store glede har snøen blitt liggende ganske lenge i år. Som regel går det ikke mange dagene før den smelter bort og man rekker gjerne ikke å få nevneverdig glede av den. Denne gangen, derimot, har den ligget i noen uker, og jeg føler meg nesten som hjemme. Det er med kjærlige hender jeg nostalgisk børster bort snø og skraper is av bilen min tidlig morgen. Ettersom det aldri snør uoverkommelige mengder hos oss, rekker man liksom ikke å bli frustrert og lei. Snømåking er også et fenomen vi svært sjeldent forholder oss til; det er som regel bare et tynt lag som blir liggende  slik at det for en stakket stund ser eventyrlig snøhvitt ut.

Selv om snøen oppfører seg pent og fordragelig ute i gatene i nabolaget vårt og ikke skaper altfor mye styr for oss voksne, blir det heldigvis liggende mer enn nok ute i hagen slik at barna kan boltre seg. Junior går i ekstase idet han slippes ut i snøriket, og leker intenst i timevis uten å ense at han blir både kald og våt. Akkurat denne dagen lar husbonden seg spontant rive med etter jobb. Ikledd dress og hagestøvler ignorerer han like sta som alltid fruens innstendige bønn om å bytte antrekk, og imiterer sultne isbjørner mens han jager en hylende junior rundt trærne. Minstejenta som fortsatt er noe ustø i gangen etter at hun nølende tok sine første skritt for bare noen få måneder siden, fryder seg over snøens falldempende effekt. Fruen står overoptimistisk klar med klesskift tilhørende lue og votter i tilfelle mannen mot all formodning for en gangs skyld skulle finne på å høre etter, og sukker letter over at det er umulig for naboene å overvære upassende klesantrekk over den tre meter høye hekken.

Etterhvert er det selve symbolet på snøglade tider som står på programmet. Ingen hage med respekt for seg selv kan være foruten snømann må vite. Far og sønn går iherdig i gang og konkurrerer selvsagt om hvem som klarer å trille størst raskest, og junior konstaterer gledesstrålende at han har litt mer dreisen på dette enn pappaen sin. Det er tydeligvis de nordiske genene som har overtaket akkurat på denne fronten, resonnerer mammaen stolt. Guttene mine jobber hardt og effektivt, og det blir til slutt et imponerende resultat.

Det eneste som gjenstår er pynten.

Junior går entusiastisk i gang med å finne frem passende gevanter som skjerf, hatt og gulrot. Ellers lurer han på hva han skal bruke til øyne, og jeg skal akkurat til å be ham hente noe gråstein fra forsiden av huset idet pappaen kommer oppglødd løpende med sitt bidrag: Cherrytomater. Han plasserer dem på hver side av gulroten, og synes resultatet er perfekt. Noe junior nikker samtykkende til. Jeg for min del er ikke overbegeistret. Snømannen ser rett og slett ondskapsfull ut, men det er selvsagt nytteløst å protestere.

Heldigvis for den hekken. Ellers kan jeg levende forestille meg hva naboene ville sagt:

”Du vet hu utlendingen som bor borti i svingen?”

”Hu som står og mjauer foran huset hver kveld?”

(Junior insisterte dessverre på å kalle katten vår Mjau)

”Ja, henne. Hu har en snømann som ser helt psykotisk ut i hagen sin. Barna blir redde.”

”Uff, hu er rar.”

”Ja, utlendinger vet du.”

Advertisements

9 thoughts on “Snømann med eksotisk vri

  1. Ha ha ha ha ha ha ha ha ! Jeg vet ikke hva som var mest komisk her; mannen i hagestøvler eller cherrytomatene i psykopatisk snømann! Lillegutten min later som han sover i snøhula si,( evt er syk, eller enda verre) så både vi og de forbipasserende skvetter hver gang. Men moro med snø!

    Lik

    1. Vi har heldigvis ikke nok snø til snøhule…! Ser han og forbipasserende for meg, er nok ganske komisk tenker jeg 😀

      Lik

    1. Tusen takk for det!

      Bilde rakk jeg dessverre ikke før den smeltet bort, tenkte ikke på det rett og slett 😦

      Lik

    1. Tusen takk for det!

      Det var skikkelig komisk, og blir nok sikkert gjentatt til neste år 😀

      Lik

  2. Du skriver hysterisk festlig, og mann + snømann må ha vært litt av et syn!:)

    Venter utålmodig på neste post!

    Lik

    1. Takk & takk! Jo, det var et syn som jeg sikkert burde ha filmet… Det blir ikke så altfor lenge til neste rapport 😉

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s