À propos nødtelefoner på fremmedspråk

Det er sommer og sol. Hetebølgene skimtes vagt på skyfri himmel. Biene summer i buskene mens fuglene kvitrer om kapp. Vi koser oss i hagen, barna og jeg. Det er så varmt at junior med skrekkblandet fryd villig lar seg spyle av hageslangen med jevne mellomrom. Men til tross for steiksol er han som vanlig høyt og lavt. Energisk løper han rundt og lar seg ikke merke nevneverdig med varmen. Lillesøster sitter trygt og plasker i babybassenget sitt fullstending intetanende om at det bare er er tre dager igjen til hun skal feire sin aller første bursdag. Mjau og jeg har slått oss sammen og funnet en behaglig plass i skyggen. Det er for varmt til å lese. For varmt til å røre på seg. Helt greit å bare sitte og se; tenke på ingenting.

Dette er en dag som skal nytes i sakte tempo.

Etterhvert som varmen blir mer og mer intens, må selv junior innse sin begrensing og forsvinner inn i huset for å kjøle seg ned. ”Mamma! Er du tørst?” Roper han etter en liten stund. Joda, jeg var da det kjente jeg, og tenkte det var lurt å forebygge væsketap. Ut kommer han med to store glass vann, stolt som en hane. Han liker å hjelpe til, og føler seg stor når han kan bidra han også. Vi sitter en stund og prater i skyggen av trærne før vi bestemmer oss for at det er på tide å begynne på middagen. Jeg samler sammen sakene mine og tar minstejenta i armene. Junior går foran med de tomme vannglassene i hendene. Av gammel mamma-vane minner jeg ham på at han må være forsiktig der han går; en slik advarsel som kommer automatisk uten at man helt tenker over det. Som regel går det jo bra.

Men denne gangen skulle det ikke gjøre det.

Plutselig snubler han, i ett eller annet, kan ikke den dag i dag helt forstå hva som egentlig skjedde; det gikk så veldig fort. I neste øyeblikk skjærer et hyl gjennom marg og ben idet han faller og knuser det ene glasset da venstrehånda treffer det flislagte verandagulvet. Like brått fosser blodet utav den lille hånden og det er for mye blod til å få oversikt over skadeomfanget, men jeg frykter det er pulsåren. Jeg må ta meg kraftig sammen for ikke å bli hysterisk når jeg ser et dypt kutt som går gjennom hele håndflaten hans og det ser ut som om hånden er i ferd med å falle av. Reddet av morsinstinkt og en god porsjon adrenalin, holder jeg hodet kaldt og forsøker jeg alt jeg kan for å stagnere blødningen. Men det viser seg å være umulig med det begrensete utstyret jeg har i huset mitt og jeg skjønner at han må på akutten snarest. Vi trenger ambulanse, for jeg kan ikke kjøre samtidig som jeg tar meg av gutten min.

Jeg skal til å ringe, men der og da går det brutalt opp for meg at jeg ikke klarer å ytre et eneste ord fransk! Det er komplett umulig å komme på noe som helst fornuftig å si, jeg er fullstendig blokkert og klarer ikke med min beste vilje å finne frem til de riktige ordene. Dyrebare sekunder tikker av sted, og jeg innser fortvilet at jeg må ringe mannen min på jobb for å be ham få tak i ambulanse for meg. Det er et sjokkerende nederlag at dette hersens språket skulle komme så til de grader kort når jeg trenger det aller mest. Sønnen min er kritisk skadet og ikke nok med at jeg ikke klarer å få bukt med blødningen, men jeg skal ikke en gang klare å tilkalle den hjelpen han så desperat trenger. Takk og pris at jeg likevel kan ringe mannen min, at jeg får tak i ham og at ambulansen innfinner seg fem minutter senere. Drevent ambulansepersonell ordner opp og gir meg korte, forståelige instrukser idet jeg stotrende forklarer at jeg er utlending og ikke helt flytende i fransk akkurat i dag. Den ene karen minner meg til og med omsorgsfullt på at det kanskje er lurt å ta med en melkeskvett og noen kjeks til minstejenta, ettersom det kan bli noe ventetid for oss andre når vi ankommer sykehuset. Dramaet som utspilte seg fort kort tid siden, er nå kontrollert og vi befinner oss i de tryggeste hender. Det viser seg at de ikke er småskader det er snakk om, viktige nerveforbindelser er kuttet over og junior blir operert i hele to timer. Men det går uansett bra til slutt, og han rekker å bli utskrevet fra sykehuset akkurat tidsnok til å feire lillesøster sin ettårsdag.

Jeg husker jeg leste en gang om hvordan fremmedspråk plutselig forsvinner hos mennesker som opplever traumatiske situasjoner, og syntes nok det hørtes litt vél utrolig. Nå vet jeg bedre og den dag i dag er jeg rystet over hvordan jeg plutselig blokkerte et språk jeg tross alt snakker daglig.

Sonitus anbefaler dette innlegget!

Advertisements

11 thoughts on “À propos nødtelefoner på fremmedspråk

    1. Det var en forferdelig opplevelse, men det endte veldig godt. Hånden hans fungerer akkurat som før, men det er en tankevekker at dersom en konsertpianist hadde fått tilsvarende skade hadde karrieren vært over.. Men sønnen min har ikke noe problemer med bevegeligheten, han insisterer derimot på at vi drikker av plastikkglass 😉

      Lik

    1. Tusen takk for kjempehyggelig kommentar!

      Denne historien satt litt langt inne i systemet kjente jeg, og det var ikke så lett å lokke den frem. Men hadde lyst til å dele min historie midt med tanke på den tragiske AMK hendelsen rett over nyttår…

      Lik

  1. Så fint du deler hvordan det faktisk kan føles å stå der og ikke klare å få fram et ord på rett måte. Det er vanskelig å ikke kunne uttrykke seg! Jeg lærer så mye av det du skriver! Og tankene går til AMK-saken ja. Det er ikk lett å bevare fatningen og finne rett ord i slike situasjoner!

    Lik

    1. Tusen takk for fin kommentar, Jorun!

      Så flott at du får noe utav det jeg skriver, jeg ønsker jo å vise at dette det å leve med språkbarrierer er veldig utfordrende da jeg synes det fokuseres lite på det i innvandringsdebatten generelt.

      Ønsker deg en fin kveld:)

      Lik

  2. Huff, det var en ekkel opplevelse! Fint at det tross alt gikk så bra!

    Jeg tenker på dette selv, for jeg har reist en del i jobben bl.a. på Balkan og hva skulle jeg ha gjort hvis jeg var alene i firmaleiligheten en kveld og trengte medisinsk hjelp mens jeg var i Makedonia? Jeg ville jo vært helt avhengig av at noen av våre lokalt ansatte var tilgjengelige og kunne komme på flekken! Det er skremmende å se for seg, og heldigvis har det aldri skjedd, men jeg tror nok jeg ville blitt greit panisk i en sånn situasjon….

    Lik

    1. Det var ingen hyggelig opplevelse nei, men heldigvis gikk det veldig bra!

      Ja, hva gjør man om man skulle trenge medisinsk assistanse i et land hvor man kanskje ikke kjenner språket engang. Som regel burde det jo gå bra forutsatt at AMK-tjenesten har rutiner når det gjelder fremmedspråklige og forståelse for at en slik nødhjelpssituasjon vil kreve en god del ekstra tålmodighet og kreativitet ifht kommunikasjon.

      Men satser uansett på at vi holder oss friske og raske og ikke trenger det:D

      Takk for kommentar og ha en fin kveld!

      Lik

  3. Jeg kan vanskelig forestille meg for en påkjenning dette må ha vært. Takk og lov for at det gikk så bra som det gjorde!

    Du gir et sterkt og viktig innblikk i tilværelsen som fremmedspråklig.

    Lik

    1. Tusen takk for fin kommentar!

      Målet med bloggen er jo nettopp det å vise hvordan tilværelsen som fremmedspråklig utarter seg i ulike situasjoner, og kanskje få folk til å forstå at det ikke er så enkelt å tilegne seg nytt språk. Det er liksom bare å lære seg norsk, så blir alt så bra, er det mange som tror når det gjelder innvandringsproblematikk. AMK-tragedien viser hvor skremmende liten forståelsen er ifht nettopp dette. Det er lett å bli oppfattet som frekk og ufordragelig når man forsøker å kommunisere på fremmedspråk i stressende situasjoner, det har jeg selv oppfattet gang på gang. Man mangler den språkfinessen som skal til for å mestre slikt som en innfødt gjør.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s