Hjelp, det snør!

Er det én ting vi nordmenn er verdensmestere på, så er det snø. I vårt land skorter det ikke på måkebiler, salt og sand, og vi blir sjelden tatt på senga av snømonsteret. Dette kan vi, utenat. Det blir ikke kaos i trafikken så snart vinterlandskapet dekkes i hvitt. Bilene er utstyrt med enten pigg- eller helårsdekk, bilførere er kvalifiserte glattkjørere, noe som gjør veiene så godt som trygge. Skoler og barnehager stenges ikke, og barna blir ikke holdt inne av frykt for at de skal få frostskader i –5 grader. De er utstyrt med varme utedresser og ull innerst, og får bygge snømenn og kaste snøballer så mye de vil. Snø er ikke farlig. Snø er gøy. Det er selvsagt også litt slitsomt dersom det blir for mye av det. Men alt stopper ikke opp av den grunn.

Vi rister overbærende på hodet når nyheter om et nedsnødd Europa krisemaksimeres over flatskjermene våre, og underholdes av hvordan noen centimeter snø kan snu hverdagen deres så til de grader på hodet. Skoler stenges, folk kommer seg ikke på jobb og viktige togforbindelser stopper opp fordi det viser seg at de superraske, høyteknologiske togene ikke tåler minusgrader. Det blir nesten like dumt som at Bergensbanen ikke skulle tåle regn.

Her til lands, blir det unntakstilstand. Vi har hatt snø i flere uker nå, og på det verste kunne ikke minstejenta gå i barnehagen. Mannen min mente det var for risikabelt. Dessverre har han nok rett i det. Det blir rett og slett farlig på veiene våre når det er glatt. Bilene sklir avgårde på slitte sommerdekk, og ingen har lært hvordan man skal manøvrere dersom den begynner å slenge fra side til side. Det er litt sånn med livet som innsats man setter seg bak rattet mens snøfnuggene daler. Man kan kjøre så forsiktig man bare vil, men det hjelper lite når trafikken fortsetter i 120 km/t uansett. Eller så stopper den helt opp, og man blir stående over i 5 timer bilkø for å komme seg inn til hovedstaden, noe som vanligvis ikke burde ta mer enn 45 minutter. Det hjelper selvsagt ikke på veisikkerheten at det er tomt for salt her nede…

Det å unngå trafikkaos dersom det er mulig, er én ting. Noe annet er at man faktisk vegrer seg for å gå på trille-tur med barna av frykt for hva naboene skulle komme til å si. Jeg mannet meg likevel opp her forleden og kler på minstejenta godt med klær, ull fra innerst til ytterst og ellers er hun forsvarlig tullet inn i varme Rørospledd fra fedrelandet. Kinnene glinser av nyinnsmurt kuldekrem. Du kan så vidt skimte et par nysgjerrige, lattermilde øyne stikke frem fra innpakningen. Jeg blir en smule irritert på meg selv der jeg fortsatt nøler og teller på knappene ”skal, skal ikke”, mens jeg argumenterer at det er viktig å komme seg ut i frisk luft selv om det er kuldegrader. Må likevel innrømme at jeg ikke føler meg særlig høy i hatten der jeg bestemmer meg for å trosse snø på glatte fortau med barnevogn. Jeg er ikke overrasket over at jeg er helt alene om å foreta meg akkurat dette; det må selvsagt en tullete innvandrer til for å finne på noe så idiotisk.

Det er ikke lange turen vi går, vi skal bare til bakeren for å kjøpe brød. Plutselig begynner jenta mi å gråte. Hun pleier aldri å gråte på tur og fortvilet tenker jeg at mine landsmenn kanskje har rett? Kanskje er det galskap å ta med ettåringer på denne strabasiøse turen for å kjøpe brød. Jeg kunne jo bare tatt bilen, hvorfor skal jeg være så innmari sta? ”Der jeg kommer fra, er dette helt vanlig!” Hermer jeg oppgitt til meg selv og puster lettet ut da vi endelig ankommer bakeren og håper det blir bedre nå som hun kommer inn i varmen. Jeg tar av lue og letter litt på teppelagene så hun får luftet seg litt, men hun gråter fortsatt like sårt og ser lidende på menneskene i køen som om hun fortvilet prøver å si ”brrrr hjelp meg bort fra denne slemme damen som tvinger meg ut på tur i kulda, hun er klinkokos”.. En dame sier forsiktig at det nok sikkert er veldig kaldt for lillemor som sitter i vogna si og paranoid som få føler jeg de hoderystende blikkene i ryggen mens jeg gebrokkent stammer frem ærendet mitt til bakeren og smiler tappert til kømenneskene som sikkert teller på knappene hvorvidt de skal ringe barnevernet eller ikke. Tro det eller ei, men jeg føler meg som en skikkelig dårlig mor der jeg står, og har mest lyst til å rettferdiggjøre ovenfor hele gjengen hvorfor jeg så absolutt måtte trille den lille og ikke bare tok bilen for å kjøpe dette hersens brødet. Men hvordan forklarer jeg denne syke trangen vi nordmenn har til å gå tur i allslags vær? ”Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær” lar seg ikke så lett oversette til fransk. Noe som for oss er så helt naturlig, blir bare så ubegripelig her nede.

Vi kommer oss til slutt hjem og inn i varmen. Idet jeg kler av lillejenta som har smågrått hele veien tilbake men som er god og varm på både fingre og tær, kjenner jeg en mistenkelig lukt sive ut fra bleien. Akkurat ja, det var derfor hun ikke trivdes spesielt godt i sitteposisjon!

Da vi litt senere på dagen henter junior på skolen, spør jeg ham om de har lekt ute i dag? Han ser rystet på meg og svarer: ”Men, mamma, det er det altfor kaldt til, vi hadde frosset i hjel! Skjønner du ingenting du, eller?”

Nei, du skulle bare visst, tenker jeg.

Reklamer

20 kommentarer om “Hjelp, det snør!

  1. Ler så godt jeg klarer med mine småsjuke lunger. Minner meg litt om da jeg bodde i London. Vi holdt på å le oss i filler av unger og voksne som akte på poser og serveringsbrett ned en bakke med ørlite snø på 🙂 Og da det kom bittelitt til, så stengte flere butikker, folk hamstret mat og var hjemme fra jobb. Virket helt absurd på oss nordmenn. Uansett, du skriver knakende godt som alltid:)

    Liker

    1. Småsjuke lunger har godt av litt latter 😀

      Tusen takk for hyggelig kommentar, og god bedring til deg!

      Liker

  2. Fantastisk mandagslesing! 🙂

    P.S: Bergensere er alltid litt «Bambi på isen» når det første snøfallet kommer… Men, uten sammenligning førøvrig, ho ho ho!

    Liker

    1. Nei, det er vel ikke hverdagskost med snø på dine trakter heller.. men bergensfolket er nok mer snø-drevne enn mine landsmenn, skulle nok heller valgt dine trakter da jeg bestemte meg for å emmigrere fra hjembyen, eller hur? ;D

      Liker

  3. Hehehe, du er så grom! De skulle bare visst hvor god mamma du er, de hos bakeren. 🙂

    Jeg stopper forresten litt opp når kulda kommer, men jeg tror det er mest fordi jeg føler at kroppen min har frossen tvert gjennom.

    Liker

    1. Hihi jeg skal oversette kommentaren din og dele den ut neste gang jeg er der!

      Jo, enig, jeg ogfungerer best når været er varmt, og tåler bedre for varmt enn for kaldt..

      Liker

  4. den var god, blev grebet af teksten og havde en trang til at læse den færdig, godt skrevet og sjov.

    Kan godt lide ordet «snøballer» og hader folk der kører med sommerdæk om vinteren!

    Liker

    1. Tusen takk for hyggelig kommentar 🙂

      Ja, helt enig, sommerdekk på vinteren er fy! Men her nede er det skikkelig vinter bare noen få dager per år, så vinterdekk blir nok dessverre ikke prioritert…

      Liker

  5. Hei du!
    Så du ble ikke kvitt snøen da du kom hjem nei…
    Super lesing, flott at du er i gang igjen. Savner deg litt..:)

    Liker

    1. Nehei, ble nok ikke kvitt snøen! Men kom meg ihvertfall hjem uten problemer…

      Godt å skrive igjen, så takk for veldig hyggelig kompliment 🙂

      Savnet er gjensidig, ser du, vi får få til en jentehelg til våren. Sant?

      Liker

  6. Liker bloggen din! Må få lov til å arrestere deg med dette om snø: Jeg holder meg alltid hjemme og har hjemmekontor når den første snøen kommer her på Østlandet, og det er ikke fordi vi ikke ser noe til den hver år, men fordi enkelte ser ut til å bli overrasket over den hvert eneste år. Det er også gjerne noen dager i løpet av vinteren som gir problemer på veiene og gjør at det frister med hjemmekontor.

    Kjæresten min er i Norge og opplever snø for første gang i sitt voksne liv (har ikke sett snø siden hun var 4), og storkoser seg over snø og kuldegrader, mens snøvante og snøleie meg ser på med underfundighet. Jeg tror jammen damen fra den andre siden av planeten er mer tilpasset dette mijøet enn meg (eller så er det nyhetens verdi som fortsatt gjør at alt smaker godt).

    Jeg lurte på en ting, ikke direkte knyttet til denne artikkelen, men generelt: Lar dere barna deres få lov til å lære flere språk, eller er det bare fransk som gjelder hos dere? Dvs. snakker du norsk og mannen din (som jeg antar er belgisk) snakker fransk med dem?

    Liker

    1. Tusen takk for hyggelig kommentar og velkommen inn hit!

      Jo, jeg har nok overdrevet en smule med tanke på nordmenns snøreaksjoner, men det skal likevel veldig mye til for at det blir så ille som her. Det at det er rutiner på å få vekk snø fra veiene så fort som mulig samt at folk flest har skikkelige dekk på bilen, gjør nok den store forskjellen.

      Jeg hadde nok samme forhold til snø som deg da jeg bodde i Norge, men det er 10 år siden nå og har nok fått et mer romantisk syn på det med snø.. Og er nok like entusiastisk som kjæresten din, tenker jeg 🙂 Hvor en hun fra?

      Vi oppdrar barna flerspråklig, ja. Jeg snakker konsekvent norsk til dem og mannen min stort sett fransk men ettersom han er av marokkansk opprinnelse blir det også litt arabisk. Gutten min på 4 forstår godt norsk men svarer mest på fransk. Men han kan hvis han vil, og snakker litt med den norske delen av slekta. Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om dette som forklarer litt hvordan dette fortoner seg i hverdagen. Legger inn link under.

      Ha en fin dag!

      https://ohlalacestlavie.wordpress.com/2009/08/23/total-sprakforvirring/

      Liker

      1. Kjæresten min er fra New Zealand. Rent geografisk skal det vel godt gjøres å komme noe særlig lengre unna Norge enn New Zealand, men kulturmessig er de nærmere oss en svenskene. M.a.o. ikke et land jeg anbefaler å flytte til for å studere kulturforskjeller 😉

        La inn en kommentar om min erfaring med barn og flerspråklige foreldre. Jeg er skilt fra moren til min stedatter, men holder heldigvis fortsatt kontakt med stedatteren min. Og nå har jeg fått en enda større familie igjennom kjæresten min. Hun har 6 søsken og 3 egne barn, som jeg alle fikk hilse på (sammen med foreldrene hennes) når jeg var i New Zealand.

        Jeg kommer også til å flytte ut av Norge i løpet av noen år, og gled-gruer meg til det. Blir nok av utfordringer, både i forhold til familie og venner, og i forhold til arbeid etc. Sånt er både spennende og skremmende 🙂 Frem til jeg flytter så er utfordingen å hjelpe kjæresten min til å få fotfeste i Norge og finne seg en jobb, det har ikke vist seg veldig enkelt selv om hun har en god IT-bakgrunn.

        Liker

      2. Nei, det er dessverre ikke bare, bare å være utlending på jobbmarkedet, til tross for høyere utdanning.. Krysser fingrene for at det ordner seg for kjæresten din så fort som mulig!

        Spennende med utenlandsplaner da 🙂 Jeg skjønner godt den gled-gruer seg følelsen, men mye er lettere i vår tid ifht kommunikasjon med familie og venner i fedrelandet. Man kan ringe gratis over internett, og til og se hverandre gjennom webkamera og ellers holde kontakten gjennom blogging 😀

        Liker

  7. Veldig, veldig fin post.

    Selv om folk ikke akkurat lar livet stoppe selv om det faller litt snø her i Québec, setter de lokale stor pris på alle nordmenns favorittuttrykk:

    Il n’y a pas de mauvais temps, il n’y a que de mauvais vêtements.

    Liker

    1. Der ja! Det var en fin oversettelse som jeg kan bruke! Igjen takk for fin kommentar 🙂

      Ha en strålende dag!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s