Svangerskap på fremmedspråk

Livet er vakkert  når man er nygift, forelsket og førstemann har meldt sin ankomst. Jeg skal bli mamma og er dronninga på haugen der jeg rusler hånd i hånd med ektemannen rundt i Europas hovedstad. Vi planlegger barnerom, diskuterer navn og fryder oss over de små tegnene på at liv er i ferd med å gro. Kunne det bli bedre? Nei, det kunne det knapt. Men verre er jo fullt mulig.

Idyllen blir brutt med den største selvfølge idet svangerkapskvalmen angriper uten forvarsel. Rått og brutalt midt på lyse dagen kaster den seg over meg og tar et effektivt og drevent kvelertak på lykkerus og nygift forelskelse. Dronninga på haugen sine glansdager er svunnen tid der hun invadereres av paralyserende kvalmebølger og  krøker seg sammen med metallsmak i munnen. Alle tenkelige remedier blir prøvd; det skorter ihvertfall ikke på gode råd både fra kjerringer og ellers. Det er litt forskjellig hva som er utløsende faktor. Noen ganger stekos, innimellom kaffelukt. Men den aller største synderen? Det er fransk! Jeg får en ubehersket trang til å spy hver gang det snakkes med fornærmet trutmunn i min umiddelbare nærhet, og for å avverge Exorcistiske tilstander må det franskboikott til. Noe som forsåvidt ikke skaper nevneverdige sorrgreaksjoner hos undertegnede, men som definitivt stagnerer språkutviklingen. Fransktalende TV programmer får munnkurv, og ellers frekventerer jeg helst mine flamske venner i denne kritiske fasen.   

Jada. Smarte og oppegående mennesker som vi er, flytter vi til en ny by tre dager før førstemann kommer til verden. En by hvor ingen snakker engelsk. Ikke nok med at jeg er førstegangsfødende i fremmed land, språk og kultur, men i tillegg har vi bestemt oss for å toppe stress skalaen med flytting. I etterpåklokskaphetens navn ser vi selvsagt at dette ikke var noe sjakktrekk.

Da vi ankommer klinikken, er fødselen allerede godt igang, og det viser seg at det er for sent å få smertelindring. For ikke å ta fra meg motet fullstendig, forteller de dette kun til mannen min mens jeg lykkelig uvitende venter på epidural & lystgass. Det varer og det rekker. Jeg ber tynt på alle språk jeg kjenner om de ikke kan skynde seg, men vet ikke hva lystgass er på fransk og roper desperat ”gass!!” vill i blikket og med hånden over munnen for å illustrere masken så godt jeg kan. Dette holder jeg på med en god stund mens jordmor spiller musikk som jeg hater, og legen endelig forteller meg at nå kommer bebien ut og det er for sent å få epidural. I ettertid har jeg dessuten fått vite at lystgass ikke brukes til fødsel i Belgia. Naturen går sin glade gang selv uten dop, og knappe to timer senere er vi en fortumlet familie på tre, og i noen deilige timer er lykken komplett.

Men, jeg rekker ikke engang å stifte bekjentskap med babyblues før språkforvirringen melder sin ubønnhørlige ankomst. Bebi skal bades for første gang. Det er skumle greier å bade en så liten sak, og en hyggelig barnepleier skal derfor instruere meg. Hun sier det bare er å ringe på klokka når han våkner neste gang, så blir det bading. Jeg stusser over dette tilbudet, ettersom klokka allerede er 8 på kvelden og den ville kanskje bli både 11 og 12 før han våkner til. Men forvirret som bare en nybakt mamma på fremmed jord kan være,  drar jeg i snora da gutten våkner sånn rundt midnatt. Også her ser etterpåklokskapheten liten grunn til ekstrapoeng, men da er det uansett for sent. Det har vært vaktskifte selvfølgelig, og den hyggelige barnepleieren er byttet ut med noen som hverken presenterer seg eller smiler. Jeg stotrer usikkert frem ærendet mitt, og vil så gjerne gjøre som jeg har fått beskjed om tidligere på kvelden.

Hun rister oppgitt på hodet og sier med overbærende mine ”Her bader vi ikke bebier midt på natta”! Jeg kan meget godt se for meg hva hun tenkte i sitt stille sinn, jeg hadde tenkt nøyaktig det samme dersom jeg befant meg i hennes sjokkrosa crocks: ”Tullhøne”! Ja, nettopp det hadde jeg stemplet vedkommende som tenker jeg mens jeg stammer frem en usammenhengende forklaring hvor språket kommer utilgivelig til kort og som bare koker bort i ydmyk overgivelse og flåsete unnskyldninger. Hun bryr seg uansett ikke. Jeg legger meg flat og ser at hun nyter det der hun effektivt snur om på hælene med et syrlig ”nå er det kanskje på tide vi legger oss”? Klok av skade skjønner jeg at ikke alt skal tas bokstavelig på denne kanten av verden og ber henne derfor ikke om nærmere utdypning av ”vi”. Idet skrittene hennes forsvinner selvtilfredse bort i natten, står jeg bitteliten igjen og har mest av alt lyst til å brøle ut:

”JA! JEG ER GAL! DER JEG KOMMER FRA ER VI FØDT MED SKI PÅ BEINA OG BADER BARNA MIDT PÅ NATTA!!!”

Reklamer

13 kommentarer om “Svangerskap på fremmedspråk

  1. Hurra for deg!

    ikke lett i det hele tatt – ikke bare med språk, – du sitter jo hele tiden mellom barken og veden, – rives i alle retninger!

    Liker

    1. Tusen takk for kommentar! Og, du har rett: hurra for meg her jeg sitter mellom barken og veden!! Heldigvis har jeg en fantastisk mann og en fantastisk svigerfamilie, ellers hadde jeg nok kommet rett hjem igjen 😉 Men jeg begynner ogsâ â finne meg til rette her nede, og etterhvert kommer det nok noen poster om det ogsâ – mâ bare fâ ut all frustrasjonen fôrst, fôr jeg glemmer den!

      Klem

      Liker

  2. Bra at du faar ut frustrasjonen – terapi for deg og morsom lesing for oss!! Men det aa faa barn maa jo vaere noe av de vanskeligste aa gjore i en annen kultur og paa et annet spraak.

    Liker

    1. Ja, det har du rett i! Jeg tenker ofte at hadde jeg visst hva det innebar, hadde jeg nok tenkt meg om et par ganger!! Men nâr det er sagt, sâ er det mye som er veldig bra nâr det gjelder barn feks. helsetjenesten. Det er aldri noe problem â fâ time til pediater, gjerne pâ dagen eller dagen etter. Er barna for syke til â dra pâ legesenteret, sâ kommer allmenlegen hjem til oss. Har forstâtt det sânn at i Norge er ikke disse tingene like enkle… Der blir de gjerne sittende i timesvis pâ legevakten feks. Sâ heldigvis er det ikke bare frustrasjoner 😀

      Liker

    1. 😀 Det var det som var meninga!! Jeg kan ogsâ le av det nâ, selv om det var frustrerende der og da!

      Takk for at du legger igjen kommentar 🙂

      Liker

  3. Fy fader, som du skriver! På tross av mine smerter(ævv.ævv), så flirer jeg så jeg rister. Syntes det var ille nok å bli forstått på norsk sykehus jeg. Din tøffing!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s