Skoledagbok II

frustrertBevæpnet med ordbok i 5 kilos klassen og hjernebarken i stram giv akt, strider jeg optimistisk til verket. ”Artig å lære nye språk” og ”når man først har lært ett, er det så mye lettere å lære flere” er mantraene som holder motet oppe de første ukene og overbeviser meg om at det er en strålende idé å lære nok et fremmedspråk. Det til tross for at medstudentene mine har lært dette språket i 5 – 6 år allerede, i motsetning til meg som kun har et tremåneders nybegynnerkurs i ryggen.

Håpløst naivt? Jada.

Læreren snakker nederlandsk mesteparten av tiden, og jeg skjønner ingenting. Nothing. Nada. Rien. Med skuldre som ørevarmere og adrelinet i fullt beredskap, tolkes lærerens kroppsspråk frenetisk mens nye ord og verbøyinger danser foran tårevåte øyne og angsten tåkelegger det bittelille som er igjen av håp og positiv tankegang.

Når vi lærer grammatikk, snakker hun heldigvis litt fransk. Hvor forvirrende det skulle komme til å være og lære fremmedspråk på et annet fremmedspråk, var jeg nok likevel ikke forberedt på. Med en optimisme som etterhvert begynner å bli temmelig skjør i kantene, prøver jeg likevel å holde koken. Det tar ikke lang tid før hjernebarken stritter imot og slår krøll på seg for til slutt å bryte sammen i fortvilt krampegråt mens den trygler om nåde.

Det holder hardt. Spesielt ettersom læreren omtrent ikke gjør annet enn å drukne oss i enorme mendger stensiler. Stensiler i alle varianter som omhandler alt det hjertet kan begjære vedrørende nederlandsk grammatikk, vokabular, kultur og historie.

Jeg hater stensiler. Jeg vil ha lærebok. Jeg vil at alt eksamensrelevant materiale skal befinne seg mellom permer, supplert med fargerike og velillustrerte stensiler – i ny og ne. Jeg vil at undervisningen skal struktureres utifra et pedagogisk opplegg som er godkjent av folk som har greie på det, og ikke bruke mesteparten av energien min på å spa meg gjennom tusenvis av uleselige fotokopier som knapt duger til annet enn tapetsering av lærerværelset.

Når stensilutdelingsseremonien er vel overstått, setter hun seg på kateteret og mumler uengasjert videre med en monoton og søvndyssende formidlingsevne som rett og slett imponerer. Det tar ikke mange ukene før motivasjonen min seiler sin egen sjø og jeg motvillig innrømmer for meg selv at det ikke var slik jeg hadde tenkt det skulle bli.

 Jeg begynner å bli sur og gretten, og slemme-meg får ubegrenset spillerom og full ytringsfrihet. Jeg blir både usaklig og barnslig, og innrømmer beskjemmet at jeg fryder meg over å gi denne fargeløse skapningen der oppe på kateteret en ekstrem makeover fra topp til tå. Hele fremtoningen er i tråd med undervisningsmetoden hennes, grå og trist, og jeg fantaserer desperat om litt farger og glitter.

Men mest av alt fantaserer jeg om at noen snart  kommer og slår meg hardt i hodet med den gigantiske ordboka mi og vekker meg opp fra dette pedagogiske marerittet!

Advertisements

6 thoughts on “Skoledagbok II

  1. Stå på! Du får i alle fall uttrykt deg godt på norsk her. Tøm ut frustrasjonen din, så håper jeg det styrker litt på hjernebarken og motivasjonen.

    Lik

    1. Blir jo endel syting da, men det er virkelig godt aa faa det ut! Saa takk for at du leser 😀

      Lik

  2. Dette er jo en gammel post, og kanskje du har gitt opp nederlandskprosjektet siden den gang? Men jeg klarer ikke å dy meg for å kommentere likevel, siden jeg selv lærte nederlandsk en gang i verden, riktignok i de derre lavtliggende områdene nord for Belgia… Men altså, nederlandsk er veldig mye lettere for en nordmann å komme seg opp på et akseptabelt nivå på enn fransk. Ja, det høres bare ut som harking og hvislelyder i starten, men når du venner deg til lydsystemet er veldig mye av ordforrådet ganske gjenkjennelig. Grammatikken ligner også ganske mye på norsk, og i hvert fall mye mer enn den franske gjør! Nei da, jeg ble heller aldri noen strålende vittig person på lokalspråket i løpet av mine fire år i Nederland (og ja, jeg vet akkurat hvor innihelvete slitsomt og frustrerende det er, og fortsatte trassig å snakke engelsk med det nærmeste vennene mine for ikke å bli helt sprø), men et helt greit og funksjonelt hverdagsnivå, hvor man i hvert fall ikke ble nødt til å spørre kassadama om hun snakket engelsk for å klare å få pose i butikken, tok det ikke så fryktelig lang tid å nå.
    Skulle gjerne høre mer om hvordan det gikk med nederlandsken (har nettopp oppdaget bloggen din og har derfor ikke fulgt med kronologisk…). Er det bare fransk for alle penga nå? Det kan vel forsåvidt være mer enn nok sånn til hverdags 🙂 Men skulle du trenge nederlandsk-hjelp, er det ikke utenkelig at jeg kan være til litt assistanse. (Fransken min er det nok verre med, den er uhyggelig rusten…)
    Nederlandsk er egentlig ganske morsomt. Mitt favoritt-ord er «hoeveelheid», som betyr «mengde», men som bokstavelig oversatt blir «hvor-mye-het». Hvor søtt er dét, liksom? Favorittord nr 2 er selvfølgelig «lucifer» for fyrstikk…

    Lik

    1. Ja, jeg har nok gitt opp nederlandskprosjektet siden gang. Planen var å bli lærer, men franskkunnskapene er og blir ikke gode nok til å kunne undervise i germanske språk. Jeg bor i den franske delen av Belgia, og har derfor i grunnen mer enn nok med akkurat dette språket ser det ut til. Selv om, som du sier, nederlandsk er mye lettere å lære seg for en nordmann. I en ideell verden burde jo også vi som befinner oss i Wallonia, beherske nederlandsk. Men som innvandrer med allerede to språk bak meg, så holder fransk lenge dessverre.

      Så tusen takk for tilbud om språkstøtte, kanskje om noen år når jeg begynner å se skogen for bare trær 😉

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s