«Annethvert-prinsippet»

Kremt. Personlig hadde jeg håpet at jeg overdrev en smule surmulingen når det gjaldt vanskelighetsgraden av det franske språk. I glimtvise drypp av naivt håp, ønsket jeg helst innerst inne at ”det ordner seg nok” såfremt jeg bare blir presset litt. Det var derfor med forventingsfull optimisme og nyinnkjøpt, velfylt penal, jeg møtte opp til første skoledag for å overvære velkomsttaler fra viktige personer øverst i hierarkiet. Idet rektor avslutter sine lykkeønskninger fra podiet, introduserer han siste taler: ”Madame skal herved informere dere om den viktigste strategien som er implementert i det nye skoleåret.”

Med alvorlig mine forteller hun oss om bekymringsfullt lavt nivå og høye strykprosenter i faget ”mestring av det franske språk”. Noe som har vært kilde til endeløse diskusjoner i ledelsen og resultert i dobbelt antall timer fransk per år, samt obligatorisk språktest av alle studenter. Allesammen. Ikke bare oss utlendinger. Denne testen skal diagnostisere hvor ille det egentlig står til hos hver enkelt student, for at man deretter skal kunne iverksette individuelle strategier. Det går et gufs av motløshet gjennom lokalet, og mine medstudenter ser på hverandre med desillusjonerte blikk. Stiv av skrekk går det opp for meg at jeg slett ikke har overdrevet, tvert imot, jeg har ikke forstått rekkevidden av hvor komplisert dette språket egentlig er!

Forventningsfull optimisme og glimtvist håp er forlengst et tilbakelagt kapittel da jeg har min første time med ”mestring av det franske språk.” Det er ”den franske rettskrivingsreformen av 1990” som skal foreleses. En reform som ble anbefalt i 1990, men ikke pålagt, og som Wikipedia opplyser at:

”I september 2008 gikk flere av ministrene i Belgias regjering inn for at franskspråklig undervisning skulle skje med den nye rettskrivingen. Fra og med 16 mars 2009, vil de franskspråklige, belgiske avisene La Libre Belgique, Le Soir og La Dernière Heure, bruke den nye rettskrivingen.”

I følge Madame er mesteparten av denne rettskrivingsreformen noe stort tull. Hun puster og peser og offer seg værre enn et gammelt damptog mens hun messer om aksenter i alle fasonger. ”Problemet er,” sier hun ”at de ikke reformerer grundig der det virkelig trengs, men det som skjer er at de i en lang rekke av rettskrivingsutfordringer som bør reformeres benytter ”annethvert-prinsippet” og dermed blir hele opplegget tvers gjennom ulogisk”. Hun ser på oss med fandenivoldsk glikk idet hun sier at hun ikke kan fortsette undervisningen uten å fortelle oss den mest berømte anekdoten som illustrerer dette såkalte belgiske ”annethvert-prinsippet” perfekt:

”En gang på 1960-tallet, etter uendelige språkkonflikter,  ble den fransktalende delen av universitetet i Leuven ”kastet ut” og bestemte seg for å  bygge sitt eget universitet bare noen mil unna, og dette skulle bli starten på Louvain-la-Neuve. Innimellom flytting og bygging var det selvsagt mange saker og ting som skulle deles, blant annet bøkene i et bibliotek som hadde eksistert siden tidenes morgen. Ingen enkel sak. Spesielt vanskelig var det å være rettferdig når det gjaldt leksikon. Men en eventuell ”hvem-skal-få- hvilken-leksikon-serie”problematikk viste seg å være altfor komplisert å ta stilling til i og med at begge parter ville ha de samme, derfor ble det bestemt å benytte ”annethvert-prinsippet.”

Joda. Du tenker helt rett. Joda. Annethvert leksikon innenfor samme serie. Leuven A-C, Louvain D-F, osv. Joda. Det er sinnsykt tullete. Like tullete som rettskrivningsreformen, ifølge Madame.

Jeg klarer ikke helt å tro det jeg nettopp har hørt, og må sjekke om jeg virkelig har forstått dette riktig og spør Madame om hun kanskje ikke overdriver bare sånn bittelitte grann? Det er en litt for god historie til at den kan være helt 100% sann.

Hun borer blikket strengt i meg og sier med foraktfullt trykk på hver stavelse:

”Jeg skulle virkelig ønske jeg tulla, men selv jeg har ikke en så til de grader pervers sans for humor…”

Advertisements

6 thoughts on “«Annethvert-prinsippet»

  1. Må innrømme at jeg lo godt av «annethvert-prinsippet»… 😀

    Ellers kan det jo fortone seg som om det er nok utfordringer å bryne seg på- så lykke til!

    Lik

    1. Tusen takk! Ja, det er mer enn nok utfordinger, saa mange at jeg ikke har tid til aa puste innimellom 😀

      Lik

    1. Takk for det! Det er voldsomt, men jeg tar en forelesning om gangen, og laerer kjempemye 🙂 Ingen tid til blogging dessverre, men kanskje paa et senere tidspunkt naar jeg har blitt en litt mer rutinert student!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s