Språk til besvær

Når man befinner seg i den mest intense forelskelsesfasen, er det ikke mye som skal til før man blir imponert over sin hjertes utkårede. Det at min tilkommende ektemann snakket fransk, var så avgjort en av de tingene som gjorde verden litt ekstra rosa. Jeg fantaserte om at jeg en vakker dag skulle kommunisere med trillende letthet på språket til Molière og  “je t’aime, mon amour” sendte meg effektivt avsted til det syvende skylag hvor jeg ble værende til jeg våknet med et smertefullt brak uttalige språkkurs senere.
 
Louis-Nicolas Bescherelle
Louis-Nicolas Bescherelle

Jeg gikk igang med ukuelig optimisme og simplelthen elsket å lære nye gloser og grammatikk. Praktiserte overivrig mine nyærvervete ord og fraser, mens mannen beundret den raske fremgangen min. Dette var før jeg stiftet nærmere bekjentskap med en viss Monsieur Louis-Nicolas Bescherelle vel og merke. Han var spesialist i fransk grammatikk på 1800-tallet og er mest kjent for sin franske verbbøyings bok som innholder ikke mindre enn 12 000 verb!

Verbbøying er et mareritt. Verbet endrer seg for eksempel ikke bare utifra hvilken tid du befinner deg i men også i forhold til hvilken person du snakker om. Og dersom du blander konjunktiv oppi alt dette, blir det ekstra smertefullt. I praksis vil det si at dersom du i at-setninger utrykker ett eller annet form for ønske (f. eks.: jeg vil at, hun ønsket at) eller nødvendigheter, sinnstemninger eller følelser (det er nødvendig at, jeg er redd for at, jeg føler at) med mye, mye mer, så endrer verbbøyingen seg totalt og nådeløst. Vi må heller ikke glemme alle unntakene, og unntakene til unntakene, og unntakene til… Et gramatisk sammensurium hvor jeg er sikker på at du kan bøye verbet med like stort hell om du stikker fingeren i været og sjekker vindretningen.

Vokalene pyntes med små kruseduller, eller: ”De fem diakritiske tegnene akutt aksent, grav aksent, cirkumfleks, trema og cedille. Dette gjør at de følgende bokstavene også brukes på fransk: à, ç, é, è, ê, ë, î, ï, ô, û, ù, ü, og ÿ og ligaturen œ,” (Wikipedia). Reglene her er like diffuse som ellers i den franske grammatikken, og jeg tillater meg selv mye kunstnerisk frihet og putter de gjerne der det ser penest ut.

Hjernen min har gått til streik for lenge siden. Ikke bare når det gjelder verbbøying, aksenter eller grammatikk generelt, men nye ord fester seg like dårlig som POST-IT lapper med gammelt lim.

Joda, det franske språket er virkelig et kapittel for seg. Heldigvis er det vakkert. Utover det har jeg ikke mye positivt å si om talemålet som etter min mening er oppfunnet av en gjeng depressive psykopater. Det er et språk jeg har brukt mye tid og krefter på å lære, men som jeg på ingen måte behersker fullt og helt. “Så vanskelig kan det vel ikke være” eller “du er så flink så,” får jeg ofte høre av ignorante medmennesker som benytter fremmedspråk kun på ferie eller i festlig lag. Det er stor forskjell mellom det å lire av seg noen fraser i en butikk og for eksempel det å skulle ringe og bestille ambulanse til barnet ditt som trenger akutt legehjelp. Sistnevnte skrekkscenario var dessverre nylig aktuelt. Jeg klarte ikke å komme på noesomhelst fornuftig å si og måtte derfor slukøret ringe mannen min på jobb og be ham ta den telefonen for meg mens dyrebare sekunder tikket avsted.

Jeg opplever daglig å komme til kort verbalt og vet det meste om hva språkbarrierer gjør med integrering av oss innvandrere. Det er som å konstant gå rundt med en en diger hubba bubba klyse i munnen, har du prøvd det vet du at det er håpløst å uttrykke seg slik man vil på en noenlunde fornuftig eller stilfull måte. I integreringsprosessen er språk nøkkelen til paradis. Mestrer du ikke dette, blir du ofte ikke møtt som en likeverdig men snarere en det er litt belastende å forholde seg til.

Det hører imidlertid med til historien at innimellom nyter jeg dette vakre språket og synes tross alt jeg er fantastisk heldig som får lære det. Det inneholder nyanser som ikke eksisterer på norsk. Jeg kan indirekte bruke språket til å skape avstand til en person jeg ikke vil ha for nære ved å bruke høflighetsformen “Dem” eller “De”, eller jeg kan fornærme noen jeg ikke kjenner bare ved å bruke “du”. Dessuten dukker det av og til opp små perler som jeg koser meg med. Ta for eksempel ordet ‘garderobe’. ‘Garde’ betyr vakt og ‘robe’ kjole, ergo ‘kjolevakt’, er ikke det nydelig?

Sonitus anbefaler dette innlegget!

Advertisements

28 thoughts on “Språk til besvær

  1. Jeg er jo selvfølgelig blant de som mener at du snakker dette nydelige språket flytende! 😀

    Garderobe=Fantastisk!

    Lik

  2. Ååå kjolevakt, hahaha!

    Og språket kommer nok med tid og stunder! Men det er jo et velkjent faktum at jo eldre man blir, jo vanskeligere er det å lære seg nye språk, siden hjernen blir mer hard wired enn den er når man er små… derfor må du pøse på med maaasse norsk til Marwan og Selma nå! 😀

    Lik

    1. Du har helt rett, de smaa graa er dessverre ikke like ivrige som jeg innbiller meg de var i gamle dager 😦

      Naar det gjelder barna, saa faar de sine daglige doser av Hakkebakkeskogen, Albert Aaberg, Emil, Mummitrollet, Ivo Caprino og ‘ro-ro-til-fiskeskjaer’. Til og med mannen har begynt aa nynne med 😀

      Lik

  3. Jeg er også blant dem som er imponert over hva du klarer å si på fransk. I og med at dette er et totalt fremmed språk for meg så blir jeg desto mer imponert! Men stå på! Vi heier på deg.

    Lik

    1. Takk for det! Jeg blir snart litt imponert selv 😀

      Men, det er uansett veldig slitsomt aa ikke kunne si ting like tydelig som jeg kan paa norsk, og i det travle samfunnet vi lever i er det ikke mye tid til aa vente paa saanne som oss som bruker mer tid paa aa formulere det vi önsker aa si. Ofte naar jeg har en setning klar i hodet mitt, er öyeblikket over og man har skiftet tema! Men bevares, det er jo mye bedre naa enn det var da jeg kom hit for 5 aar siden – saa jeg satser paa at naar det er gaatt 5 aar til har jeg full kontroll 😉 Kanskje jeg til og med mestrer det skriftlige? For det er nemlig en helt annen historie….

      Lik

  4. Å hjælp! Jeg som trodde å lære seg tysk var ille! Det er uansett fremmedspråk ubeskrivelig frustrerende å ikke ha ordforrådet man ønsker, og det blir bare verre og verre jo flinkere jeg blir til å sette sammen sånn noenlunde forståelige (ihvertfall ovenfor tålmodige venner) setninger, men mangler hvert 5. ord. *rive i håret*

    Lik

    1. Jeg kjenner meg saa altfor godt igjen, det er faktisk snart ikke haar igjen aa rive seg i! Og det er sant, jo flinkere en blir, jo vanskeligere blir det… da er det greit med taalmodige venner 😉 Lykke til med tysken!

      Lik

  5. Jeg hadde fransk på skolen i fem år, og kan ingen ting. Jeg kan ikke engang tullefransk. Jeg pleier å være en racer på grammatikk, men den er så full av unntak at regelen er unntaket.
    Noen ganger forstår jeg litt. Noen ganger greier jeg å si litt. Som regel kunne de like gjerne snakket kinesisk for meg.

    Lik

    1. Godt aa höre at jeg ikke er den eneste som sliter med dette spraaket! Fem aar fransk paa skolen, er ikke det samme som fem aar engelsk dessverre. Og du har virkelig rett i at regelen er unntaket naar det gjelder grammatikk; jeg har innsett at det skal veldig, veldig mye til för fransken blir like god som engelsken min. Perfeksjonisten i meg stritter imot, men jeg har bare maattet resignere..

      Lik

  6. Veldig interessant! Det virker som fransk har flere nivaaer eller sjatteringer enn for eksempel spansk og italiensk. Spansk grammatikk og stavemaate er absolutt lettere aa laere enn fransk mener jeg. Italiensk deler flere trekk med fransk grammatikk og er derfor kanskje litt vanskeligere, men likevel tror jeg det er lettere aa knekke koden der. Baade paa spansk og italiensk foler jeg meg helt hjemme, mens jeg tror det ville tatt meg mange, mange aar og komme til samme nivaa paa fransk.

    Lik

    1. Ja, jeg tror du har rett! Jeg kjenner flere som behersker baade spansk og italiensk som sier det samme. Jeg har vanligvis lett for spraak, derfor har det vaert et aldri saa lite nederlag aa akseptere at jeg kanskje aldri blir helt flytende i fransk med mindre jeg studerer det paa heltid, noe jeg ikke har anledning til. Det muntlige er forsavidt en ting, men skriftlige – puh! – det er ogsaa et helt annet kapittel..

      Lik

  7. Men du snakker sikkert bedre enn det du tror selv! Det er lett aa bli litt negativ naar man er paa «nesten fremme»-stadiet. Og hvis jeg husker riktig fra fransktimene har ikke fransk mange (fire?) «nivaaer» eller hva jeg skal kalle det, avhenging av om man snakker med venner eller paa TV eller i regjeringen osv? Det maa da vaere veldig vanskelig.

    Lik

    1. Jo, du har dessverre helt rett i at det er flere nivaaer, hele fem faktisk! Og det er ikke lett for en utlending aa vite naar man skal bruke de forskjellige, og ofte foretrekker jeg aa si ingenting der jeg er i tvil. Det som er vanskeligst for meg, er aa vite naar man bruker höflig tale som ‘De’ og naar man kan si ‘du’. Paa for eksempel skolen til sönnen min, maa jeg bruke höflig tale til laereren hans og det til tross for at jeg har snakket med henne omtrent daglig i det siste aaret. Det samme gjelder i barnehagen. For meg er det kunstig aa vaere saa formell i en slik sammenheng, men her blir det sett som mangel paa respekt dersom du ikke gjör det..

      Lik

  8. Takk for svar! (Jeg tror nesten jeg trenger en egen blogg, saa mye jeg plutselig hadde aa si!) Wow, fem nivaaer er jo helt vilt. Interessant ogsaa dette med De og du – slitsomt aa maatte si De til laerere i barnehagen! Paa spansk avhenger det veldig av hvilket land du er i. Spania er neste bare du, mens Latin-Amerika er mye De, spesielt i Mellom-Amerika og de andinske landene. Jeg laerte spansk i et land med mye De og synes fortsatt mine spanske kollegaer er uhoflige! 🙂

    Lik

    1. Ja, disse nivaaene er virkelig noe for seg selv, jeg har skrevet et nytt blogginnlegg om en av konsekvensene for meg om du vil lese 🙂 Interessant med de geografiske forskjellene i bruken av höflighetsformen i spansk, det var jeg ikke klar over. Det er rart hva man venner seg til, som du sier; du synes dine spanske kollegaer er uhöflige. Jeg merker naar jeg er i Norge at det föles rart aa bruke ‘du’ til folk som jeg ikke kjenner og spesielt da de som er eldre enn meg, saa jeg er vel i ferd med aa bli ganske integrert ser det ut til 🙂

      Jeg anbefaler paa det sterkeste aa blogge dersom du har mye paa hjertet, det er veldig göy og godt aa faa det i ut! Og jeg kommer til aa fölge deg, det er interessant aa höre hvordan andre nordmenn i utlendighet har det. 🙂

      Lik

  9. Vil på det sterkeste bestride det som er sagt om italiensk språk her… Det kan på ingen måte puttes i bås med det spanske. Mens et spansk verb kan bøyes på noen-og-femti måter så bøyes et italiensk på nesten hundre…. altså omtrent dobbelt så vanskelig… Så jeg tror fransk og italiensk er i en klasse for seg…. (ikke dermed sagt at spansk er enkelt det heller…)

    Ellers så kjenner jeg godt til hubba-bubba-følelsen…. Det er så kjedelig å «aldri» kunne være morsom i hverdagslige situasjoner. Og flaue situasjoner som man i Norge kan spøke bort blir her i Italia….. bare flaue….! Ja ja, kanskje om 5 eller 10 år blir det bedre….

    Lik

    1. Haha! Jeg klamrer meg fast til håpet om at det blir bedre om 5 – 10 år…

      Og jeg misunner deg ikke hundre forskjellige verbbøyninger, lykke til videre med det 🙂

      Lik

  10. Joda, fransk er ikke lett, men det er ikke umulig heller. Det er et system i rotet. Ce qui n’est pas claire, n’est pas francais. Jeg har brukt rundt 20år på å bli tilnærmet flytende, likevel er det langt igjen til jeg på mange områder er på høyde med norsk. Konjunktiv brukes som oftest i daglig tale i faste uttrykk, har man grei oversikt over de 8 indikativformene av verbene er man langt på vei. Uttale reglene er greiere enn på engelsk og vokaltegnene er da ikke så vanskelige, lærer du systemet er mye gjort. Siden du bor i Fr.rike har du en gylden mulighet til å snappe det opp. Bruk De form til alle utenom familie, hvis man ikke som i Norge for et halvt århundre siden ble dus med noen. Bonne chance.

    Øyvind Bakke (fransklærer Gausdal ungdomsskole)

    Lik

    1. 20 år, ja det ante meg… Jeg har nå holdt på i 7, og nivået er helt OK muntlig. Kan gjøre meg forstått om det meste, bare det ikke blir for teknisk eller følelsesmessig. Uttale er helt greit, har til og med ofte fått høre at jeg snakker som de som kommer fra Liège 😉 Og forresten, det er i Belgia, og ikke Frankrike jeg bor – så her har vi jo også både tysk og nederlandsk i tillegg! Ettersom mannen min er frankofon, bestemte vi oss for å begynne å snakke fransk i heimen og ikke engelsk på et tidspunkt. Og det gjorde selvsagt underverker. Det hjelper jo også at jeg ikke omgåes nordmenn her nede eller engelsktalende mennesker. Så språket er jeg helt nødt til å snakke.

      Når det gjelder det skriftlige, er jeg skikkelig på bærtur. Ettersom jeg begynte å lære språket i 30års alderen, har jeg gått på en del språkkurs som fokuserer mest på muntlig og en god del grammatikk. Verbbøying og slikt. Men når det gjelder det å skrive selve språket, er det ikke mye øvelse å få. Men jeg har bestemt meg for å la perfeksjonisme være perfeksjonisme, og skrive når jeg må.

      Ellers må jeg si det er hyggelig å høre fra en fransklærer her inne, jeg skulle ønske jeg hadde lært fransk fra norsk for jeg tror det hadde gjort tilværelsen lettere. Jeg husker ikke mye fra de to årene på gymnaset for 25 år siden, for å si det sånn 😉

      Lik

  11. Det er klart det er lettere å lære fransk til et visst nivå hjemme, men du er antagelig langt over det nå, og da er det beste utbyttet et annet (fransktalende) sted enn Norge hvor fransk nærmest er å regne for et dødt språk. Desverre.
    Skriftelig fransk er ikke lett, og jeg gjør fortsatt mye feil, og forsøker å holde meg mest til hankjønns former. Der det ikke er mulig må man ha tunga rett i munnen for å få med alle artikler og é’er og s’er. Jeg mener å ha hørt at ô circonflex er blitt valgfritt der det ikke er betydningsskillende. Jfr. sur/sûr
    mur/mûr og sikkert fler. Det kommer sikkert til å ta 50år før det blir vanlig, men noe er vel på gang. Jeg har aldri helt forstått hvorfor franskmenn holder seg til sitt tellemønster mens belgisk og sveitsisk fransk har egne tall for 70 og 90.
    Fattig trøst, men det som hjelper mest på skrift er å øve, skriv med noen, les. Les mye, det ligger mye læring i det. Bonne chance!

    Lik

    1. Jeg har faktisk vurdert franske brevvenner 😀 Men det ligger litt frem i tiden, da jeg skal bli ferdig med noen andre skriverier først! Når det gjelder lesing, er jeg bokorm og leser mye fransk. Dessverre irriterer jeg meg litt mye over passe simple som jo ikke brukes i dagligtale, så dersom du har tips om forfattere som ikke bruker denne verbformen vil jeg være deg evig takknemlig 😉

      Forresten, når det gjelder språkreformene og det franske språk, har jeg gitt opp. Hvorfor, ja det kan du lese om her:

      https://ohlalacestlavie.wordpress.com/2009/10/01/annenhvertprinsippet/

      Lik

  12. Hei, linken til språkreformene var informativ og universitetseksempelet er både skremmende og utrolig sett med norske øyne, men jeg kan desverre ikke si at det overrasker meg. Franskmenn og deres naboer har av og til noen løsninger som får resten av verden til å steile og lure på om de er vel bevart. Det er vel noe av det som aldri slutter å irritere meg, men også fascinere meg med Frankrike. Samtidig er jeg ikke sikker på at norsk akademia alltid er så veldig mye bedre, vi har jo to språk her på berget også, som etter diverse samhandlingsreformer er blitt radbrukket til det ugjenkjennelige og som også krever sin mann/kvinne for å få oversikt over lovlige og valgfrie former.
    Jeg er enig i at Passé simple er forvirrende å lese, enn så lenge det er vanskeligere å huske disse verbformene når de ikke finnes i tale. L’étranger av Albert Camus er skrevet i PC, det samme er endel av Eric Emanuel Schmidts verker, bl.a Oscar et la dame rose. Faiza Guène har også et enklere språk men har mye slang, som ikke er så lett.
    Det er sikkert mange fler. Bonne chasse dans la librairie.
    Øyvind

    Lik

    1. Helt klart veldig fascinerende, og irriterende! Men jeg er enig med deg, ikke sikkert disse sakene fungerer så mye bedre i Norge, vi har kanskje bare ikke hørt om dem 😉

      Takk for boktips. Har lest de første du nevner, men Guene kjenner jeg ikke til, så jeg prøver meg til tross for slang – har jo fått inn noe etter alle disse årene!

      Lik

  13. It is appropriate time to make a few plans for the future and it’s time to be happy.
    I have read this publish and if I may just I
    want to counsel you few fascinating issues or advice. Perhaps you could write next articles referring
    to this article. I desire to read more things about it!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s