Nå har hun fått viljen sin!

Bare så det er klart: Denne bloggen er det kusinen min som har presset meg til å begynne på. Hun mener jeg har noe unikt å bidra med. Erfaringer som andre kan dra nytte av. «Dette burde du skrevet om. Dette burde andre få lese,» kverner hun ustanselig når jeg forteller små historier fra hverdagen min.

Det er lett for henne å si, som formulerer seg knirkefritt og slagkraftig om saker som opptar henne og formidler på en slik måte som gjør at du vil lese videre. Her ligger nettopp min angst: Hvordan formidle mine små anekdoter og synspunkter slik at jeg oppnår samme effekt som de har inni hodet mitt, eller som når vi to skravler i vei i timesvis uten hemninger? Jeg har ikke noe valg. Hun gir seg ikke, derfor gjør jeg det.

Hvem er så jeg? En helt vanlig norsk jente, som for snart 10 år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn.

I følge kusinen min vil denne skriveprosessen være god for meg personlig. Viktig å få opplevelsene mine ned på papiret og dermed lufte systemet innimellom; som en slags terapi går jeg utifra hun mener da? Terapeutisk surmuling høres i grunnen ut som en god plan, for uansett hvor mye jeg snur og vrir og vender på ting så skal jeg nok leve i utlendighet til evig tid!

Fornøyd kjære kusine? Nå har du jo fått viljen din.

Advertisements

14 thoughts on “Nå har hun fått viljen sin!

  1. Gleder meg til å lese denne bloggen! Du har nok masse som er interessant for oss andre å lese.

    Lik

    1. Takk for det, Annika! Jeg skal pröve saa godt jeg kan aa formidle opplevelsene ved det aa vaere i utlendighet saann at det forhaapentligvis blir interessant, samtidig gjör det faktisk litt godt aa faa ting skrevet ned 🙂

      Lik

  2. Hurra så gøy! Velkommen til bloggverdenen skal du være 😀 Du får snart erfare hvor avhengighetsdannende det er, tenker jeg 😛

    Lik

  3. JA! Hurra-der var du endelig på plass i bloggverden! 😀 *klapper gledesstrålende i hendene*

    Dette var bra, og dette blir kjekt. Du har så mye viktig å komme med! 😀

    Lik

    1. Takktakktakk for deilig entusiasme!! Jeg er befinner meg midt i en skrekkblandet fryd og klarer ikke aa slutte og skrive, takket vaere deg 🙂

      Lik

  4. Jeg vet at det er lenge siden denne posten ble lagt ut, men nå har jeg puslet og kikket litt og jeg er enig med kusinen din! Og jeg kjenner meg veldig godt igjen i veldig veldig mye. Bortsett fra at du har satt ord på det mye bedre enn hva jeg har kunnet!

    Tommel opp!

    Lik

    1. Tusen takk for veldig hyggelig kommentar og velkommen hit!

      Jeg tok meg den frihet og leste litt i din blogg og skjønte raskt at jeg har funnet en medsøster – gøy! – og kommer til å følge med på deg 😀 Går det forresten greit å lære fransk? Canada fransk skjønner jeg ingenting av, den er veldig forskjellig.. De eneste programmene som tekstes på TV-en her, er faktisk de som kommer derifra. Det er liksom mer syngende, er du enig i det?

      Og – kommer du til å reise tilbake til Norge noengang tror du?

      Lik

  5. For meg er det jo Fransk-canadierne som snakker normalt, jeg synes at det er vanskeligere å forstå fransk-europeerne! At det går greit, er vel kanskje å ta litt sterkt i, men fremover, går det. I musestegtempo, rett nok.

    Jeg vil veldig gjerne ta Morsmål med meg til Norge for en periode, hvertfall, slik at han kan se hvordan det er a bo der jeg kommer fra. Det er jo en viktig del av den jeg er. Og nå kjenner jeg hans sted relativt godt etter hvert. Men det blir jo vanskeligere jo lengre en er borte, som du jo nevte et sted.

    Lik

    1. Uff nei, fransk er virkelig ikke bare bare!

      Det blir nok ikke aktuelt med noe flytting tilbake til Norge for vårt vedkommende nei, og jeg begynner i grunnen å bli vant til tanken. Det er endel ting som fungerer mye bedre her nede, for eksempel helsevesen, der er vi rimelig bortskjemte – med familielege på hjemmebesøk etc etc.

      Må igjen si at det er morsomt å lese bloggen din, kjenner meg mye igjen, men lærer også mye!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s